Kopo ya ho eketsa lekgetho la ditswantle
Re a tsotella Re ya ikamahanya Re ya sebeletsa
Ditshebeletso tsa batho
Ditshebeletso tsa Mekgatlo
Ditshebeletso tsa dinaha tsa ka ntle
Kgetha puo
Kopo ya theolelo le pusetso ya lekgetho ho dikenye
Kopo ya ho eketsa lekgetho la ditswantle
Kopo ya theolelo ya lekgetho la ditswantle hodima
Dintlha tsa boikgethelo
Hatisa leqephe lena
Romela leqephe lena ka e-mail
Iteanye le rona
Mmapa wa saete
Leqephe la ho qala
Ditshebeletso tsa Mekgatlo
Ditshebeetso tsa ditswantle le diyantle
Ntlafatso ya lekgetho la ditswantle kapa diyantle
Kopo ya ho eketsa lekgetho la ditswantle
Kopo ya ho eketsa lekgetho la ditswantle
Lekgetho la ditswantle ke lekgetho leo o le lefang ha o amohela thepa ya ditswantle ho kena Afrika Borwa. Lekgetho la ditswantle le lefiswa ka sepheo sa ho thusa di-indasteri tsa South African Customs Union (Kopano ya Afrika Borwa ya Lekgetho la Ditswantle) hore di tsebe ho hlodisana le dihlahiswa tsa ditswantle. Lekgetho la ditswantle le kgothaletsa tswelopele e tsitsitseng ya ekonomi (moruo) ka ho ntlafatsa bokgoni ba ho emelana le tlhodisano ya matjhaba le ho sebedisa dithuso ka botlalo.
Tlwaelo ka bophara nakong e telele ke ho lebisa ho phokotso ya makgetho a ditswantle, empa ho eketsa makgetho a tlwaelehileng dihlahisweng tse itseng tlasa maemo a kgethehileng. Ho eketsa ho nkuwa e le ntho e ratehang feela ha keketso e jwalo e ka ba le kabelo ho ntshetsopele ya indasteri ho ya ka ho tsamaelana le maikemisetso a ekonomi ya naha.
Mehato e lokelwang ho latelwa
Tlatsa foromo ya foromo.
Molao o sebediswang
Maemo a tshebeletso
Kopo ena e nka dikgwedi tse nne ho ya ho tse leshome le metso e mmedi ho e hlophisa.
Ditefo di itshetlehile ho mofuta wa dihlahiswa kapa diphahlo moo tshebeletso e sebetsang.
Diforomo tse lokelwang ho tlatswa
Dintlha tsa bao o ka iteanyang le bona
Letsatsi la ho qetela leo dintlha di lekotsweng butjha ka lona:
Iteanye le rona
Mmapa wa saete
Dipehelo le maemo a tshebediso
